| Notater |
- Fra bygdebok :
I 1875 fikk arvingene etter Paul Nilsen Bruseland tingsvitne på sin hjemmel til bruket og skjøtet det for 500 spd. til
Hans Gabriel Abrahamsen Høyland V., f. 1848, d. 1881, g. 1869 m. Oline Anna Lovise Helingsdtr. Seland, Herad, f. 1848, d. 1893. Barn:
Abraham Tobias f. 1870 (til USA),
Emilie Katrine 1873-1874,
Emilie Katrine f. 1874 (g. 1) m. Peder Strømnes, g. 2) m. Ole Isaksen Hundingsland, Austad),
Herman Gabriel f. 1877 (til USA),
Hanna Oline f. 1879 (g.m. Edvard Lien, Bergsager),
Hans Gabriel 1881-1882.
Hans Gabriel Abrahamsen omkom på en tragisk måte i forbindelse med et postrøveriforsøk ved Lyngdalsfjorden i 1881. Han hadde vært med postføreren, Lars Matias Olsen Rudjord, til Farsund.
De var på hjemvei om kvelden og var ved 11-tida kommet i bunnen av en bakke mellom Åmdalstranda og Aunevig, der veien gikk like ved sjøen. Nå er veien omlagt her - en fjellknaus er skutt
bort, og bakken eksisterer ikke lenger. Plutselig dukket to karer opp bak en stein i mørket og grep etter tøylene for å stoppe hesten. Denne ble skremt, steilet sidelengs utfor veien
og havnet i sjøen med både karjolen og de to karene oppi. Lars Matias satt fastspent under skvettlaret, fulgte med til bunns og druknet. Hans Gabriel, som satt på kista bak på
karjolen, greide å komme seg av og inn til land, men ble slått i hjel mens han là og holdt seg fast i strandsteinene. Hesten brakk skjekene på karjolen og la på svøm innover mot
Kvåvigsanden, der den ble funnet død neste morgen.
Mange år senere kom det fram at det var posten som skulle røves, og gjerningsmennene var to karer fra ei bygd oppe i dalen. Etter sigende skulle den ene av dem ha tilstått da
han tok plass i den elektriske stol i Amerika etter å ha begått en forbrytelse der borte. Karjolhjulene sto på Rørdal helt til omkring midten av 1960-årene. Folk var redde for at det
fulgte ulykke med hjulene og torde ikke bruke dem. Postápner Olav Kvavik sørget for at de havnet på postmuseet i Oslo. Enka etter Hans Gabriel, Oline, giftet seg på nytt i 1886 med August
Severin Emanuel Abrahamsen Amdal, f. 1850, d. 1891. Barn:
Inger Maria Amalia, f. 1886,
Harald August f. 1888.
August og Oline solgte i 1889 gårdsbruket for 1.400 kr. til Olines bror,
Tønnes Gabriel Hellingsen Seland, som fra før eide et bruk på ytre Berge,
Han skjøtet i 1894 bnr 4 på Rudjord for 1.600 kr. til
Bernt Sakariassen, som også hadde bnr. 3 (s.d.). Siden har disse brukene hørt sammen.
Postranet ved Lyngdalsfjorden
Egil H Thomassen
fra "Budstikka" nr 7 - 2017 Norsk posthistorisk selskap og gjengis med forfatterens tillatelse.
Det er gitt ut ei bok om postran i Norge. I etterordet til boka står det: «Enkelte oppslag kan ha vært vandrehistorier uten belegg i virkeligheten. Dette er fortellingen om en vandrehistorie, men den har belegg i virkeligheten.
Hovedpostruta fra 1653 mellom Kristiansand og Stavanger gikk i Vest-Agder over Lyngdal. Ifølge Berrum var det i 1720 et poståpneri i Lyngdal på gården Aarnes, noe senere flyttet til Øvre Berge. Når vi kommer fram til 1808 er navnet på poståpneriet Refsvold i Lyngdal, og i 1855 bare Lyngdal. Ved Kgl.res. 30. juli 1812 ble det igangsatt ukentlig bipost mellom Refsvold og Farsund langs sydsiden av Lyngdalsfjorden. Samtidig ble det opprettet poståpneri i Farsund. Postruta ble i 1852 utvidet til fire ganger ukentlig.
I avisen «Fædrelandet» for 7. desember 1881 er den aktuelle hendelsen beskrevet slik: «Forulykket post. Postfører Hodne, som ankom til Flekkefjord forrige Lørdag med Landposten østenfra, beretter ifølge «Flekkefjord Budstikke» at Biposten fra Farsund til Lyngdal er forulykket Torsdag Aften, idet Postbeforderen med Hest er druknet i Lyngdalsfjorden i Nærheden av Gaarden Omdal ved at kjøre udfor Veien.
Fredag formiddag opdagede et Fruentimmer at en Hest laa og flød i Søen, og hun underrettede da straks Folk om at noget galt maatte være paaferde. De ankomne fandt at det var Posthesten som var forulykket, og bjergede den vedhængende Kariol og fastsurret Postvæske iland. Det blev derpaa straks foretaget Sokning og fandtes Postbeforderen, der hed Lars Mathias fra Gaarden Rudsjord og en av hans Naboer der havede faaet kjøre med ham paa Hjemveien paa 40 Favne Vands Dybde. Postbeforderens Uhr var standset paa 11. En av Rækkestenene paa Veien ved Ulykkestedet befantes udstødt.»
De fleste av landets aviser publiserte denne eller en tilsvarende forkortet utgave om ulykken etter den vanlige klipp-og-lim metoden. Men en avis kunne fortelle en avvikende historie. I «Bergen Adressecontoirs Efterretninger» for 9. desember kunne avisen fortelle at de to på karjolen nok hadde vært i bedugget tilstand da de forlot Farsund. Det ble også funnet en brennevinsflaske i lommen på en av de omkomne. «Desværre har nok Brændevinsdjævelen her været ude og krævet sine Ofre.» To menn fra Hægebostad som hadde kjørt foran dem ned Aunevikbakkene hadde hørt ramling og et plask, men etter å ha snudd og lyst med lykter fant de ingenting.
I vår tid er denne historien fortalt på nett og i bøker. Det siteres her fra en av bøkene: «Høgt i svingen like innafor Aunevik, mellom Aunevik og Åmdalsstronda, skjedde det et postran 24. november 1881. Postføreren og en nabo satt på karjolen. I Farsund ba 28 en mystisk tredjeperson om å få sitte på. Brått fikk han det innfall at han ville hoppe av fordi han «hadde glemt noe». I den fæle kleiva mellom Aunevik og Åmdalsstronda hoppa to menn fram bak en stein og ville gripe fatt i hesten. Hesten skvatt til, steile, ramla utfor vegen og ned i fjorden og dro med seg både karjolen og postføreren.
Samme kveld dukka det opp to menn hos lensmannen og meldte fra om postranet. De var fra de indre bygder, Hægebostad eller der omkring. Lensmannen undersøkte åstedet. Postføreren blei funnet drukna, fastspent i karjolen nede i Lyngdalsfjorden. Den lå på grunt vann utpå kanten av brådjupet. Naboen blei også funnet. Hesten ble funnet helt inne på Kråviksanden. Den hadde svømt og dratt med seg de avbrukne skjækene, men hadde druknet av utmattelse.
Lensmannen greide aldri å oppklare ranet. Etter hvert breidde det seg ei uhyggestemning blant bygdefolk. I mørke kvelder skyndte folk seg folk seg fordi åstedet, og barna var livredde. Det utviklet seg en skikk at vegfarende bukka eller tok av seg hatten når de gikk forbi det uhyggelige åstedet. Derfor ble åstedet kalt Bukkesteinen. Åra gikk, og seinere ble Bukkesteinen sprengt bort under veganlegg. Den sto i yttersida av svingen straks aust for Aunevik.
Mange år senere blei en mann i Amerika dømt til døden i den elektriske stol. Han hadde kommet på skråplanet. Før han satte seg i stolen, ville han lette samvittigheta si med å tilstå en forbrytelse han hadde gjort i Norge. «Det var jeg og kameraten min som ville rane posten mellom Farsund og Lyngdal. Postføreren drukna. Naboen til postføreren overlevde til å begynne med, fordi han ble slengt av karjolen da hesten steilte, men vi gjorde kort prosess med han og kasta han på sjøen så han ikke skulle vitne mot oss.» En mann fra Aunevik i Lyngdal leste dette i amerikanske aviser og kjente igjen historia.»
Det spriker mellom avisreferatene fra 1881 og nåtidens fortellinger. For å ta det punkt for punkt:
Utsagn: I Farsund ba en mystisk tredje person om å få sitte på. Brått fikk han det innfall at han ville hoppe av fordi han «hadde glemt noe». - Hvordan vet man det, de to andre var døde og kunne ikke vitne.
Utsagn: I den fæle kleiva mellom Aunevik og Åmdalsstronda hoppa to menn fram bak en stein og ville gripe fatt i hesten. - Hvordan vet man dette, de to på karjolen var døde. Ingen vitner i 1881.
Utsagn: Vi gjorde kort prosess med han og kasta han på sjøen så han ikke skulle vitne mot oss. - Kirkeboka for Lyngdal oppgir at gift gårdbruker Hans Gabriel Abrahamsen Rudjord og gift gårdmann Lars Mathias Olsen Rudjord «kjørte ut for Veien og fant sin død i Lyngdalsfjorden» Ingen skader på de omkomne ble oppgitt. Ingen merknader i kirkeboka 1881 om postran.
Utsagn: Mange år senere blei en (nord)mann i Amerika dømt til døden i den elektriske stol. - Den 7. oktober 1894 kunne Stavanger Aftenblad melde at nordmannen John Hansen var blitt henrettet i Astoria, Oregon for drap på sin kone. En mail til Clatsop County Historical Society ga som svar at John Hansen var finsk. «The neighbors thought he was a nice guy, but liked to drink». - Den elektriske stol ble første gang benyttet i New York i 1890. Den eneste norsk-amerikaner som ble henrettet i den elektriske stol var Ludvig Halvorsen Lee i 1928. Han var bygningssnekker fra Aurskog, født i 1890 og emigrerte i 1922. Han ble dømt for drap på fire kvinner i Brooklyn. Saken ble utførlig referert i norske og norskamerikanske aviser.
Utsagn: Samme kveld (torsdag) dukka det opp to menn hos lensmannen og meldte fra om postranet. Lensmannen undersøkte åstedet. - Fredag formiddag oppdaget et fruentimmer at en hest lå og fløt i sjøen og underrettet folk. - De to mennene fra Hægebostad som hadde hørt støy i Aunevikbakkene og forgjeves undersøkt forholdet, hadde nok meldt seg for lensmannen etter at ulykken var blitt kjent, men neppe torsdag kveld.
Utsagn: Hesten ble funnet helt inne på Kråviksanden. Den hadde svømt og dratt med seg de avbrukne skjækene, men hadde druknet av utmattelse. - Fruentimmeret fant hesten druknet der hvor den hadde kjørt utfor med karjol og postveske.
Utsagn: En mann fra Aunevik i Lyngdal leste dette i amerikanske aviser og kjente igjen historia. - Henrettelse av en norsk-amerikaner ville ha gitt stor spalteplass både i de mange norske avisene i USA og her hjemme slik tilfellet var i 1928. En henvendelse til det LYNGDAL PRESTEGÅRD. 31 norsk-amerikanske museet Vesterheim i Decorah og slektninger innen rettsvesenet «over there» har ikke gitt resultater. Heller ikke en etterlysning på Digitalarkivet i august 2013 ga noe svar på om historien fra Lyngdalsfjorden var referert i amerikanske aviser.
|
1848 - 1881 (33 år)
