Notater


Tre:  

Treff 251 til 300 av 316

      «Forrige «1 ... 2 3 4 5 6 7 Neste»

 #   Notater   Linket til 
251 Omkom 10 August 1979 da våningshuset på Allestad brant ned. Jakobsen, Ludvik Severin (I951)
 
252 Omkom paa Søen under Udøvelse af Makrelfisket, idet antageligvis en Brodsø har fyldt deres Baad. Ligene ikke fundne.

 
Jakobsen, Bernt (I1110)
 
253 Omkom ved en gruveulykke ved Eitland Hausvik, Theodor J (I461)
 
254 Omkom ved Skibet Elverhøi af Farsunds forlis paa den hollandske Kyst Gabrielsen, Sakarias (I594)
 
255 Oppgitt dødsårsak, krampe Jakobsdatter, Borghild Therese (I659)
 
256 Orville L. Taxdal of Eugene died Sept. 27 of age-related causes. He was 93.

Orville was born May 17, 1911, in Griggs County, North Dakota, to Jesper and Aagot Johnson Taxdal. He married Esther Watney on Sept. 7, 1939, in Cooperstown, N.D. She died July 26, 2003.

He was educated in North Dakota, where he was a farmer. He moved to the Eugene area in 1956. He worked in a plywood mill. He enjoyed reading, fishing, woodcarving, hunting and gardening.

Survivors include four sons, Dale of Veneta, Owen of Springfield, Robert of Eugene and Gary of Pendleton; two daughters, Ardys Mitchell of Eugene and Ruth MacKimmie of Beaverton; 11 grandchildren; and 17 great-grandchildren. A great-grandson, Andrew, died previously.

Burial, West Lawn Memorial Park in Eugene. Poole-Larsen Funeral Home in Eugene was in charge of arrangements.  
Taksdal, Orville (I95)
 
257 OWEN ENTERPRISE (Owen, Clark County, Wis.) 06/06/1946

Fox, Emma (27 APR 1875 - 1 JUN 1946)

Funeral services were conducted from St. Katherine's Church, Owen, Monday at two o'clock, by Dr. K. O Crosby, for Emma Fox, 71. She was laid to rest in the family lot at Riverside Cemetery.

Pallbearers at the service were: Roland Haire, Jack Olds, Ben Bruchert, Walt Cattanach, Harvey Wedding and Harry Randall.

Emma Fox, nee Emma Williams, passed away at the home of her daughter, Mrs. John Larsen at Wittenburg, Saturday morning, June 1, 1946. The cause of her death was contributed to a heart condition.

She was born on April 27, 1875 at Chetek, Wis. On Oct. 22, 1895, she and William Fox, who preceded her in death, passing away in 1941, were married at Greenwood (Clark Co., Wis.). The couple then moved to Owen, being one of the city's early pioneers, living here for forty years. Since Mr. Fox passed away five years ago, she had made her home alternately at the homes of her daughters, Mr. and Mrs. John Larsen at Wittenburg, and Mr. and Mrs. R. J. Christensen at Milwaukee, Wisconsin.

Despite her absence from this community, except for occasional visits these last few years, her presence was missed by the wide circle of friends she had made herself so dear to. Mrs. Fox had been a devoted mother, and an active member of the Royal Neighbors for 24 years.

Those surviving her passing away are two sons, Walter, Milwaukee, and Neal of Red Wing, Minn.; four daughters, Mrs. C. F. (Edith) Parsons, Eureka, Calif.; Mrs. R. J. (Mary) Christensen, Milwaukee; Mrs. Marshall (Alice) Skinner, Cumberland, Wis., and Mrs. John (Ida) Larsen, Wittenburg; two brothers, Edgar and Elwin, and a sister, Mrs. Spencer Lodke, Portland, Ore., besides many friends. 
Williams Fox, Emma Mary (I1440)
 
258 PASSADUMKEAG - Marilyn A. Aarrestad, 60, wife of Calvin Innes, passed away Jan. 29, 2013, at a Bangor hospital. She was born April 19, 1952, in Hartford, Conn., the daughter of Tonnes and Ina (Berntsen) Aarrestad.

She grew up in East Hampton, Conn., but lived in Stafford Springs, Conn., for most of her working career. In 2008 she retired to Passadumkeag and made her home there. Marilyn worked for 30 years for the state of Connecticut as manager of state parks and forests. She had a reverence for the out-of-doors, enjoyed hunting, fishing, hiking, camping and especially skiing. She took an active interest in all of her family.

In addition to her husband, Calvin, she is survived by a son, Erik Innes; a sister, Ingrid Aarrestad and her husband, Narain Scott; a brother, Peter Aarrestad and his wife, Lisa; nieces, Kelsey and Siri; and a nephew, Ansel.

Friends may call 1-4 p.m. Sunday at Clay Funeral Home, 7 Lee Road, Lincoln. A graveside service will be held in the spring at Gould's Ridge Cemetery. Those who wish may donate in her memory to Casting for Recovery, P.O. Box 1123, Manchester, VT 05254.

https://www.meaningfulfunerals.net/obituary/1939987?fh_id=14080 
Årrestad, Marilyn Ann (I243)
 
259 Peder Tobias Eiesland (16. desember 1840–3. mai 1929)[1] var ein norsk prest og stortingsmann frå Fjotland i Vest-Agder. På Stortinget representerte han Moderate Venstre 1889-91 og Venstre 1895-1900. Johannes Steen var svigerfar hans.

Eiesland var son til Torborg Lindeland og gardbrukaren Gunnuf Eiesland.[2] Han var omgangsskulehaldar 1858-59 og gjekk deretter på Holt seminar. Etter at han vart seminarist i 1860, dreiv han 1860-61 privatskule for vaksne heime i Fjotland. Etter eit år som skulelærar i Grimstad reiste Eiesland til hovudstaden og var lærar ved ulike skular der, samstundes som han studerte. Han vart student i 1870 og cand. theol. i 1877.

Åra 1879-82 var han hjelpeprest og seinare kapellan ved domkyrkja i Stavanger. Frå 1883 var han stiftskapellan i Bergens stift. I 1886 fekk han stilling som sokneprest i heimbygda Fjotland. Frå 1900 til 1919 var han Voss sin sokneprest.

Eiesland representerte Lister og Mandals amt på Stortinget 1889-91 og 1895-1900. Han var 1889-91 medlem av konstitusjonskomiteen, 1895-97 av vegkomiteen og 1898-1900 av Lagtinget og kyrkjekomiteen. I debatten i Stortinget om røysterett for kvinner i juni 1890 tala han kraftig for å gje også kvinner røysterett.[3]




EIESLAND, Per Tobias Gunnuson

Peder (Per) Tobias Gunnuson Eiesland eller Per prest som han blei kalla på folkemunne. Han var fødd på Eiesland i Fjotland, Vest-Agder, 16. desember 1840 og døydde på Voss 1929. Han var lærar, prest og stortingsmann.

Han arbeidde som omgangsskulelærar og tok eksamen på lærarseminaret i Holt i 1860. Vintaren 1860-61 hadde han skule på Eiesland, folkehøgskule kalla han det. Etter sigande var han ein god lærar. Seinare studerte han teologi, og kom tilbake til heimbygda som prest i 1886-1900. I denne tida blei han med i politikken. Frå 1889-1900 var han stortingsmann for partiet Venstre. Rett nok var han berre varamann frå 1892-1894. I åra 1921-24 var han atter i Fjotland som konstituert prest.

Prestegarden vart dreven godt i Per Eiesland si tid. Han var gild med fattigfolk, og åt saman med arbeidsfolk, noko som ikkje var vanleg den tida. Per var ihuga fråhaldsmann og nekta å koma i gravferd dersom det var øl. Det blei då slutt med øl i likferd.

Han var gift med Elise Steen, dotter til statsministeren. Etter den siste perioden i Fjotland flytta dei tilbake til Voss, der han hadde vore prest og prost i mange år. Der døydde dei mest samtidig. Dødsdagen til Per var 3. mai 1929.




BEINVEGES FRA HIMMELEN
Peder Tobias Eiesland var sokneprest på Voss frå 1900 til 1918. Han var
avhalden og godt likt av mange. I kyrkja forkynte han Guds ord purt og
reint. Men han hadde sine eigne meininger om mange ting. Dette var det
ikkje alle som kunne godta.

På fisketorget var Eiesland ofte å sjå, han kjøpte tidt sjølv den
fisken han trong. Men fisken var alt for dyr, hevda han. — Det er for
mange mellommenn, me skulle fenge fisken direkte frå fiskaren. Då hadde
han vorte mykje billegare.

Fiskehandlar Stefringshaug vart arg på presten ein gong og tok til ords slik:

– Eg skal sei deg det, prest, at gudsordet og er dyrt i dag. Me skulle
fenge det beint frå himmelen, so hadde det vorte mykje billegare.

Då Eiesland slutta som prest på Voss, flytte han attende til heimbygda
si, Fjotland. Det var prestenaud den gongen, og Eiesland tok på seg å
styra det ledige preste-embetet der ei tid.

Brorson til Eiesland var den kjende stortingsmannen og
odelstingspresidenten Gunnulf Eiesland. Han kom til kyrkje ein nyårsdag
og ville høyra preika til farbroren. Stortingsmannen var noko seint ute
og kom inn i kyrkja samstundes som presten var komen på preikestolen.
Før han sette seg, ville han ta av seg frakken. Men så lydde brått
røysta til farbroren:

Ta på deg frakken, Gunnulf! Det er kaldt i kyrkja i dag. Hugs på at du
skal snart inn att på Stortinget. Og så heldt han fram med preika.




Taler på Stortinget:
http://virksommeord.no/person/245/ 
Eiesland, Peder Tobias (I675)
 
260 Peter Rudolph Tennyson was born on August 15, 1891, in Kristiansand, Vest-Agder, Norway. He had one son and four daughters with Agnes Elizabeth Thompson. He died on October 22, 1983, in Minneapolis, Minnesota, at the age of 92, and was buried there. Tennyson, Peter Rudolph (I1265)
 
261 Reiste til Amerika Toresen, Jørgen (I285)
 
262 Reiste til Amerika Toresdatter, Maria (I283)
 
263 Reiste til amerika Andreassen, Olav (I331)
 
264 Reiste til Amerika Andreasdatter, Maria (I333)
 
265 Reiste til Amerika Andreasdatter, Gunvor (I334)
 
266 Reiste til Amerika Andreassen, Tønnes Andreas (I340)
 
267 Reiste til Amerika Nilsen, Peder Johan (I371)
 
268 Reiste til Amerika Tollaksdatter, Jette Maria (I470)
 
269 Reiste til Amerika Tollaksen, Peder (I475)
 
270 Reiste til Amerika Bentsen, Guttorm Arne (I656)
 
271 Reiste til usa Gunnusen, Bernt (I764)
 
272 Reiste til USA i 1902 Ingebretsen, Severine (I458)
 
273 Reiste til USA i 1929 med mora Nelly og søstera Gerd Astrid Larsen, Thorleiv Hugo (I371)
 
274 Richard "Captain Ike" Isaksen

AGE: 81 • Belford

Richard D. Isaksen "Captain Ike", 81, a lifelong resident of Belford, peacefully passed away Thursday, April 23rd. Richard followed in his father's footsteps and became a commercial fisherman. Over the years he has had many fishing boats; amongst them was the Isaetta which is a 65' steel boat that he built in his backyard and is still being used by his son. Richard earned the name "Captain Ike," he always lent a helping hand and taught his trade to many fisherman including his sons who took over the family fishing business. He was a founding member of the Belford Seafood Co-Op and had worked at the fish factory for years. Richard played football while in Leonardo High School and then played softball with the Meadowview Inn team for years. He was a former member of Belford Engine Fire Company and in his spare time he enjoyed watching football and snow skiing when given the chance.

Richard was predeceased by his beloved wife of 53 years, Marilyn (Cadmus) Isaksen in 2003 , his brother Tom and sisters Ida Isaksen and Beatrice Olsen. He is survived by his daughter Ruthann Jackson of Colorado; and four sons Richard and his wife Grace of Middletown; David and his wife Virginia of Port Monmouth; Edward of Belford; Robert and his wife June of Belford. Richard also leaves behind his companion Sue Doran, his sisters, Alice White of Va., and Kathy Boyd of Fla., his brother, John Isaksen, of Fla.; 16 grandchildren and 14 great grandchildren. 
Isaksen, Richard (I766)
 
275 Richard (Rich) N. Fox, 88, of Eau Claire, passed away on Sunday, October 1, 2017, at home.

Rich was born in Eau Claire, WI on May 11, 1929, to Neal and Ragna Fox. He grew up in Red Wing, MN where he graduated high school. In Red Wing, Rich worked at the YMCA, fostering a love for camping and working with kids. Rich attended Luther College in Decorah, IA before serving in the U.S. Army during the Korean War.

Following military service, Rich moved to Eau Claire and worked for Northern States Power (Xcel Energy) in the Protection and Maintenance Dept. as a Relay Technician/Specialist, retiring as supervisor.

Rich married Evangeline (Vangie) Olson in 1955. They made their home in Eau Claire, raising two children: Karen and Nancy. Following retirement, Rich and Vangie enjoyed traveling and wintering in Mesa, AZ.

Rich loved the outdoors - especially if that time was with friends and family. He enjoyed fishing in Canada, pheasant hunting, boating and camping. Camping became a way of life for the family where the day was always closed around the campfire. Rich had a special passion for White Birch Campground on Lake Holcombe. Developed by Xcel Energy, Rich was involved from the beginning and served on the Board.

Growing up in MN, Rich was a Vikings fan. This provided entertainment over the years with his many Packer friends, family and pastors. He wore his Viking socks proudly until the end.

Rich was a long-time member of First Lutheran Church (Spirit Lutheran), working with youth programs and Sunday School.

Rich is survived by his wife of 61 years, Vangie; children, Karen (Greg) Solfest and Nancy (Tom) Weiss; grandsons, Trenton, Ty and Tad Weiss; other family and friends.

The family wishes to thank his special ‘Visiting Angels’ and Mayo Home Health and Hospice. In addition, his doctors; Wu, Basu, Bansal and Edstrom. Thank you to family, friends, co-workers and caregivers who lifted us up. Memorials may be directed to Beaver Creek Reserve, S1 Cty Rd K, Fall Creek, WI or Mayo Home Health and Hospice, 1221 Whipple St., Eau Claire, WI.

Memorial Service will be at 12:30 p.m. on Saturday, October 7th at Stokes, Prock & Mundt Funeral Chapel, 535 S Hillcrest Parkway, Altoona, WI. Pastor Jim Ahlquist of Spirit Lutheran Church will be officiating. Visitation will be from 11:00 a.m. until the time of the service. Burial will follow at a later date.

Cremation Society of Wisconsin, Altoona is assisting the family. 
Fox, Richard N (I1444)
 
276 Ruth Bakken Bjorgo, age 87, of Fridley, formerly of Fergus Falls, passed away at Unity Hospital on May 7, 2013, with the love of her family surrounding her.

Ruth Malinda Olson was born on March 10th, 1926 in Maplewood Township, the daughter of Otto and Effie Olson. She graduated from Underwood High School.

On June 24, 1945, Ruth married Arthur Bakken at Hedemarken Lutheran Church. They were married for 42 years, and were blessed with six children. Art and Ruth lived in Fergus Falls, but enjoyed summers at their lake home on Wall Lake. They eventually built a home on Wall Lake and enjoyed fishing, gardening, and the peacefulness of the lake until Art passed away in 1988. Ruth retired as Deputy Auditor from the Ottertail County Courthouse in Fergus Falls.

Ruth was blessed with another marriage on August 1, 1992 to Lewis Bjorgo. They grew up as neighbors in Phelps Mill, and their friendship blossomed to a wonderful life together for 15 years. They traveled together to many 1st Marine Conventions throughout the United States, a trip to Norway, and spent winters as snowbirds in Weslaco, Texas. Lewis passed away in 2007.

She was a member of the First Lutheran Church in Fergus Falls, where she participated in the Ladies Aid group. She volunteered at Lake Region Hospital. Ruth and Art were actively involved with the VFW Post 612. She was a member and past president of the auxiliary. They were also members of the Elks club.

Ruth is survived by daughter Jacki (Bruce) Wanless of Davenport, Florida, son-in-law Ray Murray of Fergus Falls, son Steven (Yvette) Bakken of Lewisburg Tennessee, son Terry (Stef Kasper) Bakken of Battle Lake, and daughter Julie (David) Speller of Blaine, Minnesota; 11 grandchildren; 14 great-grandchildren; and three great-great-grandchildren; sisters Bette Friedrich and Elda Huffman.

Preceding her in death were her parents Otto and Effie Olson; husbands Arthur Bakken and Lewis Bjorgo; daughter Donna Murray; son Duane Bakken; sisters Gladys Kuryatnik, Eunice Lyngaas, and Olga Shay; brothers Weldon Olson, Otto Olson and Mandus Olson; and great-grandchildren McKayla and Megan Klimek.

Visitation: 3 – 5 PM Sunday, at Glende-Nilson Funeral Home, Fergus Falls and one hour prior to services at the church.

Funeral Service: 11 AM Monday, May 13, 2013, at First Lutheran Church, Fergus Falls

Clergy: Rev. Saul Stensvaag

Interment: First Lutheran North Cemetery, Fergus Falls

Fergus Falls Daily Journal May 10, 2013 
Olson, Ruth Melinda (I549)
 
277 Sabin, Bettie (Brooks) 86 July 11, 1924 March 06, 2011 A celebration of life will be held at 1 p.m. Friday, April 29, 2011, in the Mt. Jefferson room of the Jennings McCall Retirement Community in Forest Grove. Bettie is survived by her husband, the Rev. C. Eugene Sabin; and sons, Douglas and Ronald Sabin. Arrangements by Fuiten, Rose & Hoyt Funeral Home.

Published in The Oregonian on Apr. 27, 2011.

* * * *

Bettie Ellen Sabin Brooks
United States, GenealogyBank Obituaries, 1980-2014
Deceased
Name: Bettie Ellen Sabin Brooks
Event Type: Obituary
Event Date: 11 Mar 2011
Event Place: Oregon, United States
Gender: Female
Age: 86
Birth Date: 11 Jul 1924
Birthplace: Carlton
Death Date: 06 Mar 2011
Death Place: Hillsboro
Newspaper: Hillsboro Argus
Spouse and Children
Lyle Brooks Son Male
Rev C Eugene Sabin Husband Male
Ronald Sabin Son Male
Douglas Sabin Son Male
Parents and Siblings
Evelyn Bunn Brooks Mother Female
Shirley Carlson Sister Female

* * * * 
Brooks Sabin, Bettie Ellen (I737)
 
278 SAK, Lyngdal sokneprestkontor, F/Fb/Fba/L0001: Klokkerbok nr. B 1, 1816-1876, s. 104
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070612640294

SAK, Lyngdal sokneprestkontor, F/Fa/Fac/L0007: Ministerialbok nr. A 7, 1825-1838, s. 242
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20060103060761

 
Jakobsdatter, Inger Maria (I486)
 
279 Sarabeth "Sally" Hagen Nolan, 55, Altadena, Calif., formerly Moorhead, died Wednesday, April 20, 2005. She is survived by her husband, Jim; and three sisters, Linda (Steve) Rundquist, Nancy Ingison, both Moorhead, Susan (Sid) Puppe, Lilydale, Minn. (Cabot and Sons, Pasadena, Calif.)

Fargo Forum 24 Apr 2005 
Hagen, Sara Beth (I520)
 
280 Selger på Vestre Fossdal i 1863 og flytter til Lauvås i Nes



Født 1835 i Gyland. Sønn av Siri Nilsdatter og Nils Nilsson Vestre Fossdal. G.B.s 487 Gift 1864 med Anne Birgitte Nilsdatter Lauvås, f. 1836 i Gyland.

I 1858 hadde han fått en del av farsbruket på Vestre Fossdal.
Denne parten solgte han i 1863 og flyttet til Lauvås. Fikk skjøte 19/3 tinglyst 26/4 1869 for 100 specidaler samt folge til Inger Malene Stålesdatter og svigerforeldrene.

Nils Andreas Nilsson med familie var de siste fastboende på Lauvås. Som det fremgår av landbrukstellingen i 1875, hadde han hest, 6 kyr hvorav 2 kalver, samt 9 sauer og 3 geiter. Idag ligger garden øde. Bare en skorsten og noen morkne tømmerstokker er tause minner om de slekter som hadde sitt liv og virke her. Anne Birgitte og Nils Anderas har stor etterslekt.


Nils Andreas Nilsson selger Lauvås til Gabriel Reinertson Flikka og sønnen Reinert Gabrielson Flikka ved skjøte datert og tinglyst 20/4 1903 for 2000 kroner. Kjøperne som bodde på Lavold drev ikke gården.

Barn:

1. Nikolai, f. 1865, d. 1925 g.m. Josefine Hanssen, f. 1858, d. 1928. Gardbruker. Se videre under Nes gnr 70 og brnr 13/22/28

2. Nils Johan, f. 1868, d. 1950, g.m. Kristine Reinertsen, Flekkefjord, f. 1870, d. 1934. Politikonstabel i flekkefjord. Barn :
a) Nicolai, f. 1894, d. 1973, g.m. sitt søskenbarn Regine Johannessen f. 1902, d. 1967. Garveriarbeider ved AS Dalens Garveri hvor han fikk Norges Vels medalje
b) Torvald, d. ca 1932 ugift
c) Olav, f. 1900, d. 1980, g.m. Anna Engedal, f. 1908 i Fjotland, Fjotlandsboka 3 side 413. Bosatt på Slimestad i Kvinesdal.
d) Karl, sjømann, d. i Danzig. Gift med Gunvor Wagner, f. 1902 i Oslo, d. i Flekkefjord 1927
e) Ragna, d. 1931. g.m Ole Haugland, f. 1891, d. 1979. Han ble gift andre gang med Gunda Lindland f. 1903, d. 1960. Bosatt i Flekkefjord
f) Reinert, f. 1908, d. 1973, g.m. Selma Salvesen øvre Øye, f. 1908 i Kvinesdal. Bosatt i Flekkefjord, hvor han drev transportforretning.
g) Josefine, d. ugift

3. Severine, f. 1871 (hjemmedøpt), døde som barn'

4. Anne Sofie, f. 1872, d. 1949. Først gift med Kristian Svendson Ysthus Hidra. Andre gang gift med Johan Beer Johannesson (Sunde), f. 1865, d. 1922. Barn i første ekteskap:
a) Johanne Ysthus, f. 1895, g.m. Kristian Løvås, Lura i Sandnes
Barn i andre ekteskap:
b) John Dunseth, f. 1897, d. 1976, g.m. Emilie Dyresand, f. 1895 Eigersund, d. 1978. Bosatt i Stavanger.
c) Karl Dunseth, f. 1900, d. 1969, g.m Hilma Ernhold, f. 1896 i Uppsala, Sverige, som enke bosatt i Trondheim. Karl Dunseth var smed og mekaniker og drev en velrenomert smie og mek. verksted i Flekkefjord.
d) Regine Johannessen, f. 1902, d. 1967, g.m. sitt søskenbarn Nicolai Nilsen f. 1894, d. 1973
e) Jenny Johannessen, f. 1904, d. 1972, g.m. Anton Haugland, f. 1900 i Bakke, d. 1976. Garveriarbeider ved AS Dalens Garveri, hvor han fikk Norges Vels medalje.
f) Nelly Johannessen, f. 1908, d. 1913
g) Anders Beer Furulund, f. 1909, g.m. Lise Stokkeland, f. 1909 i Kvinesdal, Kvinesdalsboka 1 side 326. Bosatt på Furulund gnr 103 Sunde, brnr 264, hvor han har drevet gardsbruk og hønsefarm.
h) Edvin Dunseth, f. 1912, g.m. MArtha Sofie Løvland, f. 1911 i Gyland, GB side 364.

5. Gertine, f. 1875, g.m. Reinert Hansen Andabeløy, gnr 109 brnr 19, f. 1871. Barn
a) Harald. g.m. Klara Rolfsen Fosseland/Håland, Feda. Bosatt i Eigersund.
b) Sigvald, f. 1899, g.m. Milda Årstad, Eigersund. Bosatt i Eigersund.
c) Alfred, f. 1901, d. 1972, g.m. Gjette Stokkeland, f. 1899 i Kvinesdal. Kvinesdalsboka 1 side 326, sjåfør og lagermann på AS Dalens Garveri, hvor han fikk Norges Vels medalje.
d) Ragna, f. 1903, gm.m Sigurd Olsen, Stavanger. Bosatt i Oslo.
e) Adolf, Første gang g.m. Nancy Gundersen, Hisøy, Aredal. Andre gang g.m. Martha Gundersen, Hisøy. bosatt i Connecticut, USA.
f) Sally, g.m. Kaspar Dåtland, f. 1909, d. 1973. Malermester i Flekkefjord.
g) Hilda, f. 1909, g.m. Anton Andås, Flekkerøy. Bosatt i kristiansand.
h) Klara, f. 1918, g.m. Håkon Fidjeland. Møbelforretning i Kristiansand. Bosatt på Oddernes.

6. Andrea, f. 1879, d. 1959, g.m. Peder Tobiassen, f. 1872, d. 1960. Skomaker i Flekkefjord. Foruten 3 barn som døde som små var det følgende som vokste opp:
a) Tobias, f. 1898, d. 1963, g.m. Ragna Loug Hidra. Bosatt i Flekkefjord.
b) Nils, f. 1900, d. 1978, g.m. Klara Kongevold, Gyland. GBs 343. Bosatt i USA
c) Anny, f. 1905, g.m. Louis B. Nilssen Flekkefjord, se Nedre Fjellså, gnr 61 bnr 53
d) Arthur, f. 1908, g.m. Liv tesdal, Se Seland, gnr 90 brnr 1-3. Bosatt i Flekkefjord.
e) Sigfrid, f. 1913, g.m. Sigurd Haughom, f. 1911 i Bakke. Bosatt på Drangeid, gnr 103 bnr 272 n.b.s 739
f) Alfred, f. 1916, g.m. Olga Sofie Olsen, Andabeløy, gnr 109 brnr 23, f. 1921, d. 1972. Postfunksjonær i -flekkefjord. 
Nilsen, Nils Andreas (I5)
 
281 Severin Ingebretsen var sjømann og gardbruker. Ved folketellinga 1900 var han stuert og midlertidig fraværende på vei fra Amerika til Hamburg. Familien hadde da ei tjenestejente:
Olga Reinertsen, f.ca.1884 i Austad. I huset losjerte dessuten en eldre ungkar, som ernærte seg ved gardsarbeid: Tobias Olsen, «antagelig f.ca. 1835 i Hægebostad.

Familien bodde på Hausvig i 1905, men de tre andre barna ble født i Hausvigstranda.


De to døtrene skjøtet i 1950 sine 2/3 av bnr. 1 for 8.333,33 kr. til broren, Ingvald Gabriel Ingebretsen, f.1898, g.m. Inga Bertine Johannessen, Ytre Skarstein, f.1897. Barn:

Sigurd f.1924,
Torleif f.1927,
Ruth f.1931,
Ivar Bjarne f.1933 (g.1957 m. Reidun Knudsen, Vestre Selør).
Arne f.1939 (se nedenfor).

Familien bodde på Skarstein i 1933 og senere på Trånevåg i Spind. Ingvald og Inga skjøtet i 1970 bruket for 30.000 kr. til yngstesønnen,
Arne Ingebretsen, f. 1939.
 
Ingebretsen, Ingebret Severin (I307)
 
282 Skarlagensfeber Larsen, Ludvig Severin (I1174)
 
283 Skifte 9/1 1860 br 2 Vollesfjord

Gift 1855 med Grethe Jakobsdatter Eikås, f. 1829. Datter av Anne Marie Larsdatter Djupvik(bnr 3) og Jakob Nilsson Eikås, Gyland, G.B. s. 538-39
Overtok bruket (Vollesfjord) med påstående våningshus, flor, løe og tørrehus samt sjøbu med båtnaust på skiftet etter faren tinglyst 9/1 1860.
Takstsummen var 300 specidaler

Barn:
1. Anne Gjertine, f. 1857
2. Anne Marie, f. 1864 
Andersen, Anders (I154)
 
284 Skipskaptein og navigasjonlærer Hansen, Hans (I124)
 
285 SPILLEBROK, Bernt A.


Bernt Atlakson Spillebrok, lærar, dekn, målar, spelemann, emissær og ordførar frå Øygarden i Fjotland, kjent for å ordleggja seg slagferdig og løgje, samstundes som haugianaren Spillebrok var ein alvorleg forkynnar og god menneskekjennar og sjelesørgjar.



Spillebrok var fødd 28.7.1802 og døydde 12.1.1886.



Spillebrok byrja lærargjerninga etter prøve hjå presten i Vanse på Lista i 1823. Han hadde lærarpost i Fjotland frå 1826. Han var kyrkjesongar i Fjotland frå 1824, og hadde òg kyrkjesongarombodet for kortare tid i Hægebostad (1829-30) og Spind (1853). Han var lærar i Kristiansand i 1854. Han var sidan lærar og kyrkjesongar i Fjotland til han gjekk av for aldersgrensa i 1864.


Nogle Aar før, 27. December 1827, indgik han Ægteskab med Anna Andersdatter, født paa Røinestad i Kvinesdal den 3. Februar 1803, en Datter af Gaardbruger Anders Askildsen, der døde 16. Marts 1843, og Hustru Anna Osmundsdatter, som gik bort 1853.

«Hun delte sin Mands kristelige Opfatning, deltog i Børneopdragelsen, der dreves paa en rosværdig Maade, og var en dygtig Hustru, arbeidsom, forstandig og økonomisk».


Spillebrok var fyrste ordføraren i det nyskipa Fjotland herad. Dette var i 1837 då Formannskapslovene gav meir utstrekt, lokalt sjølvstyre. Han sat til 1841 då Fjotland gjekk i samband med Kvinesdal og Feda.



I ungdomen var Spillebrok kjent som spelemann. Han dreiv òg som målar og rosemålar. Også som forteljar sette han merke etter seg: Det er nedskrive mange, humoristiske småhistorier etter han.



Som emissær for Lutherstiftelsen og indremisjonen i Kristiansand reiste Spillebrok mykje på Agder, men var jamvel heilt til Romerike.



Spillebrok fekk utmerking frå regjeringa for lærararbeidet sitt i 1839.














Bernt Spillebrok

1. Sjølbiografi
Jeg Bernt Atlaksen, er født den 28 Juli 1802. At kunne arbeide til de Unges Dannelse har stedse været min Lyst. Jeg søgte derfor fra min tidligste ungdom af at erhværve mig de for en skolelærer nødvendige Kundskaber, hvilket uagtet mine Foreldres ringe Formues Omstændigheder, også lykkedes.
I Aaret 1822 blev her i Fjotland Sogn oprettet et nyt Skole-District, hvori jeg af vor daværende Sognepræst Pastor Dürborg fik løfte at skulle vorde ansat som Skolelærer efter at han ved Prøve havde fundet mig beqvæm dertil; men for 5 Spdr. Vinding tok overnævnte ikke i Betænkning at bryde sit løfte. Kort efter kom til overnævnte Præst Dürborg skrivelse fra Provst Abel paa Vansøe med Anmodning at det maate blive undersøgt om her i øvre Qvinnesdals Præstegjæld fandtes Subjecter der kunde og vilde være Skoleholdere der, da han i sit Kald manglede saadanne, -- Jeg infandt mig da paa Vansøe Præstegaard den 4de Februar 1823, hvor jeg da, efter at have underkastet mig den befalede prøve, blev ansat som Skolelærer i Vansøe Sogns første District, hvortil jeg først erholdt Beskikkelse den 23de Februar 1824,- Jeg begyndte da i November Maaned 1823 at holde skole paa Gaarden Frestadhei, og vandrede saaledes om hos 72 Gaardbrugere, hvor jeg da var ganske ukjendt blandt alle.

Den 29de April blev jeg const. til Kirkesanger i mit Føde Sogn, hvor jeg samme Dag, som var Bededag, begyndte at forette som saadan. Fra Nytaar 1826 blev det mit Alvor at hvad der kunde tjene til min Fred. Imidlertid tilbragte jeg den største del af denne Vinter i Angst og Sorg over mine Synder, hvilket foranledigede mig til at gjøre Bekjendtskab med den gode mand Hans Peder Bau som opholdt sig paa Gaarden Knivsland, ham tror jeg var det Redskab Gud vilde bruge for at lede mig fra den vildfarende paa den rette Vei. Den 7. Nov. tog jeg Afskeed fra Vandsøe med skriftlig godt Skudsmaal og bedste Ønske af Provst Abel om mit Fremtids Vel.

Fra 29de April 1825 til 12te Nov. 1826 reiste jeg som Skolelærer i Vansøe derfra til Fjotland hver Gang Gudsteneste der skulde afholdes, for at forette som Kirkesanger. Da erholdt jeg, efter gjort Ansøgning derom, af Provst Cormontan Beskikkelse til Skolelærer i Fjotland Sogn i Thor Tormonsen Stakkelands sted. 9de Sept. 1829 blev jeg const. til Kirkesanger i Heggebostad og forettede der i 1 aar. Formedelst Uvished med Præster under Düborgs Suspention erholdt jeg først, uagtet jeg ved ærbødigst Ansøgning var bleven forflyttet, fast Beskikkelse som Kirkesanger den 25de Februar 1830. 5 September 1832 blev
jeg ansat til Vaccinateur.

Efter længre tid at have befundet mig saare ligegyldig i henseende til mit vigtigste anliggende blev det mig dog i passionstiden og især i Paaskehøitiden 1837 viktigere at fornye pagten med ham hvem jeg flere gange havde lovet Troskab. 1837 den 4de Paaskedag, som var 29e Marts, blev jeg valgt til den Forligelsescommisær for Fjotland Sogn, da jeg fikk 10 stemmer og Ole Qvindelaug 2.- Den 26de April 1837 erholdt jeg Amtets beskikkelse som saadan og fungerede første gang paa Gaardejn Homme 6te Mai samme aar. I aaret 1839 blev jeg, uden selv at vide det, anbefalet af Sorenskriver Garmann og Districtslæge Kraft til Professor Keilhaus Ledsager over Fjeldene indtil Høiden af Sætersdalen, til hvilken reise jeg skaffede 3 hester. Jeg modtog ham tilligmed en student ved navn Sell ved Øiestrand 18 Juli 1839 og forlod dem igjen efter 15 dage, paa Gaarden Tonstad i Sirdalen. For denne reise fikk jeg 45 spd, hvilke tillige med en som Skoleholderr erholdt Præmie af regjeringen af 20spd satte mig istand til at dække en deel af de med mine husebygninger 1837 forbundne omkostninger. Samme høst - næmlig 1837 - blev jeg tilligmed Ole Jacobsen og Sven Moland valgt til Formænd. Disse valgt mig igjen til Ordfører, og som saadan vedblev jeg i 4 aar, og sidste aar blev jeg medlem af revvisjonen for Amtscommuneregnskabet, for hvilket arbeide vi tillagdes 20 spd. hver.

Sommeren 1852 ansøgt jeg og fik Kirkesangerposten i Spind, hvor jeg begyndte tjenesten nyttaarsdag 1853, men vedblev denne kun 1 aar. Derfra flyttede jeg efter opfordring fra et interessentskab til Christiansand, hvor jeg med familie ankom nytaar 1854, og hvor jeg vedblev som Lærer ved en privatskole samt ledede for en deel de private Opbyggelser som i mit Skolelocale fandt sted 2 gange og tildeels ogsaa 3 gange om ugen. Min aarlige løn der var 140 spd. med bolig, brænde osv,- 1855 fra nytaar tiltraadte jeg min forrige stilling i Fjotland Sogn.

I Juli Maaned dette Aar 1864 nedlagde jeg mit Ombud som Kirkesanger og Skoleholder, og min Søn Andreas blev constituert i mit Sted. October 1865 blev jeg valgt som Commissær.

Fra Mai til Marts 1871 virkede jeg i Christiansand i den indre Mission, og siden fortsatte jeg min Virksomhed som Emissær i Farsunds og Flekkefjords Fællesforeninger.

1873 Virkede jeg i Lutherstiftelsens Tjeneste i Farsund, Vanse og Spind 1 Maaned, i Liknæs Sogn 1 Maaned, i Næs paa Rommerige 1,5 Maaned, i Grimstad, Fjære og Landvig Sogne 1,5 Maaned, i Lyngdal 1 Maaned, tilsammen 6 Maaneder.


<2>

Bernt var målar og spilemann i ungdommen. Han og ein setesdøl måla kyrkja i Åseral, og so fall dei ut uppe på stellingi. Bernt baud hin på seg, og han svara: " Ja er kje du redde for ditt liv, so er kje eg redde for mitt".
So rauk dei i hop der uppe. Bernt fekk den andre under seg og maurheldt han, ellers kunde det ha gjenge gale.

Han spila i eit brudlaup. Men så kom det tvo spilemenn frå Tonstad, og det spila ein tritur på kyrkjebakken som ikkje Bernt kunde, so han mannleg måtte slutta og spila. " Men så gjekk eg inn på kvinnfolktrevet til Torborg Lindeland og fekk henne med , og så tralde ho og spilte eg te eg kunde den trituren." So då brudfolket kom ut att or kyrkja, då spila Bernt trituren han ög. "Er det kje Syndleg" sa Bernt når han fortalte um dette.

Folk minnest so mange ord etter Bernt. Han var på Veggeland skolen ein gong. Um kveldane sat han og gjorde treskeier, og det var han helst ring til. Sigmund Veggeland var so god til å laga skeier. So Lånte Bernt ei av skeiene til Sigmund og la på emnet og strika av. Men då skeii var ferdig, hadde ho fenge samme skap som dei andre skeiene hans. "Eg er nok den same Beren" sa han då.

Han fekk mat i Runnå ein gong. "Dette tunnbrødet er så seigt, eg veid kje um du fær toggje det" sa Torborg. So kom Tor inn og sa det same: "Dette tunnbrødet er så seigt Beren fer kje toggje det" Då tøygde Bernt seg fram: " He du noge bed, så kom med det!".

Bernt var på Fjotland med skulen ein gong, og so kom pennekniven hans vekk. Dei skreiv berre med fjørpennar då. Ingen vilde tilstå kven hadde kniven. "Eg lyd gjera ette for å sjå kven he kniven min" sa Bernt. So sette han stovebordet midt på tilet og ein stor hoggestabbe uppå. Borni måtte leggja høgre handi på bordet oh halda hovudet under bordet. Sjølv satte han seg på stabben med ei stor boløks. "Nå det he vore eit bil, så ser eg kven he teie kniven, og då lyd eg hogga a den honde" sa Bernt. Han sat lenge og tagde og sa so med grovt mål: "Nå ser eg kven he teie kniven, nå høgg eg!" Då var det ei hand som kom ned av bordet i ein fart. I Ydr-Åsen førde borni sund ei rute ein gong, og ingen vilde tilstå og ingen bisa. Så såg Bernt stivt eit bil på kvar og peika so på ein og sa: "dør side karen"

Det var ei kjering som kjærde seg ho var so stor ein syndar. "Ja du ska nok vera med det sværaste" sa Bernt.
Men då blei kjeringi sinna: "kven er det som he sagt det, er eg verre hell andre?" -- Ein mann sat og lasta på seg sjølv ein kveld. Bernt sat som han halvsov. Då mannen var ferdig rette Bernt på seg: "Eg he alle kjent deg bed hell du er, godnatt" og so gjekk han.

Andreas Mygland var i hop med Bernt stundom i sine unge dagar. Dei kom frå Fjotland ein ettermiddag. Det var kaldt og regn. Då dei kom til Mygland spurde Andreas: "vil du kje vera med heim ei stund?" "Eg he kje tenkt anna på" svara Bernt.-- Andreas fortalte og at Bernt kom åt Vesterdalen då dei bygde veg der. Han kom i tale med eit arbeidslag og sa: "Johanes den døber va au ein vegarbeidar. Han bygde au veg. Men ko tru dei, bygde han veg frå okke te Gud hell frå Gud te okke?" Dei sto og tenkte ei stund, og so måtte dei segja at det var nok frå Gud til oss han bygde veg. For me kann alltid finna vegen til Gud berre me vil. Det er verre for Gud å koma til oss.
Han var til middag hjå Willie, og Willie sat og skrepte av kjøtet. Men Bernt sa: "Det er så seigt dette kjødet, det er jo nesten råt".

Anna kjeringi hans var frå Røynestad. Den dagen ho skulde koma til Øygarden, gjekk Bernt ut og inn i dørene. "Er ho kje komen ennå dette mennesket? Ja ho kjeme visst". Så kom han inn, og då var Anna komi og sat i omnskråi. "side du døran i krone" sa Bernt.

Det var ein av dei gamle skolegutane som kytte av Bernt, at han hadde vore so god ein lærar, og ingen hadde fenge slik upplæring som dei. "kan du stava te graud" spurde Bernt. "G-r-o-d" stava hin. "det var ringt" sa Bernt. "kann du stava gjort?" "J-o-r-t" "det var galt" sa Bernt "gjerning då?" "J-e-r-n-i-n-g". Slik helldt Bernt på og spurde, og hin stava galt. "du må gå i skulå atte" sa Bernt då.

Bernt kom inn til ei gamal kjering ein morgon. "Nå vil eg komformera deg" sa han. "Ja, det kann nook trengjast" svara ho. "Du he nok gjort mygje vondt du som er så gamål" sa han. "Ja, det feila nok ikje på det" meinte ho. "koslags vondt he du gjort?" "Å, eg he nok gjort addeslags vondt" "He du fare med lygn?" "Å det he kje vore så idda med det" "He du stole då?" Nei det trudde ho ikkje. "He du drebe nogen?" Nei det hadde ho slett ikkje gjort, kor ille det enn var med henne. "Du veid nok alle ko gale du he fare" svara han. Då blei kjeringi harm og slo hendene i hop "Det er då fælt det folk kann luga på meg" "Det er nok altfor sant" sa Bernt. "Kven er det folk seie eg he drebe då?" spurde ho. " Det er ingjen mindre hell Guds eien son. Han måtte ned frå himmelen for di skuld, du va med og hengde han på korset. Så he du stole æra frå Gud, nå du he gjort noge du meinte var godt. Du he vore kry og meint og sagt: . Men det er Gud som he gjet deg helsa og evne te alt, han burde ha fengje både takk og æra a deg. Og det du gjere og det du er, skille vera slig at du ligna Gud. "Ver slig som far dokka i himmelen" sa meisteren" Kjeringi som fortalde dette slutta med "Eg ska seia eg blei komformera, eg gløyme det alle"


<3>

Bernt var fyrst lærar på Lista. Då han for heimantil hadde han med seg fele i eit kvitt felehus. Han stogga på Langebakk og såg heimyver. Då stod Signe, mor hans, på Bakkjen og gret.-- Han datt i sjøen attmed ei bryggje ein gong. Det fyrste han tenkte på då han sokk var at mori vilde syrgja slik på han. Og so tenkte han på de nye hatten som han just hadde kjøbt. Sume segjer at det sette seg ei stor vassbuble um hovudet hans. Ein mann som kunde symja hadde set då han for uti og dukka etter han.
Når han reiste som emissær og kom inn i eit hus, fortalde han gjerne ei soge eller ein stubbe med same han hadde sett seg.- Han var god til et.- Eller og song han eit vers. Han la vigt på at ein ikkje måtte vera for snar med trøyst, for då kune ein skipla Guds Ånds arbeid. Det var ein mann som fortalde: "Eg var komen i uro for mi sjel og gjekk til Bernt. Eg sa, at når eg las bibelen var det som alle dei stader høvde på meg, der det stend at Gud er harm. "du he nok lese rett" sa Bernt. Men då heldt eg på å missa svemnen. Nokre dagar etter kom Bernt til meg og spurde korleis eg no hadde det, og eg sa korleis det til stod. Og då fekk eg andre ord av Bernt, då han skyna det var alvor med meg". Ut frå det sama synet like ikkje Bernt at nyumvende var for snare til vitna. Det kunde so lett bli ein grunn kristendom.

I 1869 gav han frå seg garden og fekk då tid til å fara som bibelbud i dei sammskipnadene det då var. Han var heilt på Nes i Romerike. Det er vel presten Brochmann som fekk han dit. For gode 20 år siden var Tobias Bergesli i bygdene upp for Arendal, og der mintes dei Bernt enno. Likeins hev det vore i Gjerstad.

Etter uppmoding søkte han i 1872 å bli bibelbud i Lutherstiftelsen og la ved dette vitnemålet:
Bernt Aslaksen Spillebrokken har i flere Aar tjent Farsunds Fællesforening for Hedningemissionen som dens Emissær. Vi havde i denne tid lært han at kjende som en til saadan og lignende virksomhed særdeles velskikket mand. Som forhenværende skolelærer har han grundig bibelkundskap og staar fast paa evangelisk-luthers grund. Naar hertil kommer et stille bramfritt væsen, en rig kristelig erfaring og mangeaarig kjendskap til folket i disse egne, kunne vi trygt anbefale han paa det varmeste som bibelbud eller emissær saavel i den indre som ydre missionstjeneste, spesielt i de her omliggende præstegjeld.
Farsund den 27 Juli 1872
A.G. Flood Katheket, K.A. Abrahamsen

I 1850 var Bernt fyrste varamann til stortinget frå Lister og Mandals amt. Han døydde 12 Januar 1886.-- Her er eit vers han song so tidt:
"Saa længe du har Maal og Mund
Da sig Gud Lov af Hjertens Grund
For alt det gode som mod dig
Han gjør saa ved og faderlig
Ved Ham du er, og frelst du gaar.
Ved Ham i Nøden du bestaar."


<4>
I verket hev Heggtveit ikkje so lite um Bernt. Den karakteristikken han gjev av Bernt byggjer på det professor Ludvig Daae hadde fortalt um han. Han kjende Bernt personleg. Me tek med noko av Heggveit: "Hertil kom, at han ikke længe efter (1826) begyndte at bekjende sin Tro for sine Medmennesker baade i det daglige Liv gjennem Oppbyggelsessammenkomster. Og det viste sig snart, at Gud havde skjænket ham betydelige Gaver baade til at vække de aandelige Sovende og vise dem Livets sande Vei.- Han holdt i Regelen Husandakt, særlig og Aftenerne. Naar han holdt Opbyggelser, havde han let for at forklare, udlægge og anvende Guds ord paa det praktiske Livs forskjellige forhold: der var god sammenhæng i hans taler fra først til sist. Han paavirkede først og fremst erkjendelsen, viljen og samvittigheden og eiede desuden en særlig evne til at tale privat med folk og give kristelige veiledning under alle livets forhold, fornemmelig ved syge- og dødssengen.
Sin Lærergjerning drev han med stigende dyktighed og vandt stor anerkjendelse baade af foreldrene og sine foresatte. Et udtrykkk herfor ar at han i 1839 fik en præmie som skolelærer af regjeringen paa 20 spd. Desuden modtog han mange beviser på almindelig tillid.
Overalt var han ved sit elskværdige vvæsen, sin beskedne, fordringsløse frremtræden, sin rige indsigt i Guds ord, sin store kristelige erfaring og sit faste, lutherske standpunkt en kjær gjest baade blandt læg og lærd, og der er beviser for at han blev mange til velsignelse: han bilagde med visdom splid og uenighed og virkede kristlig og kirkelig samlende og opbyggende. Saaledes vedblev han at arbeide ufortrødent og betydningsfulldt i mange aar, indtil alderdommen tvang ham til at inskrænke virksomheden til hjembygden.
Men her fortsatte han utrættelig tild et sidste. Som næsten alle gamle Haugianere stod han i et godt forhold til Presterne, ikke mindst i sin hjembygd: særlig var dette tilfældet med sogneprest Didrik Hegermann Brochmann der virkede i Kvinesdal fra 1841-1856. Hans stedsønn, nu afdøde Professor Dr. Ludvig Daae, omtalte ofte med den største høiagtelse og anerkjendelse Bernt A. Spillebrok baade som Lærer, kommunemand og lægprædikant.- Til brødremenigheden stod han i et venligt, anerkjendende forhold; han besøgte af og til dens representant Hans Peter Bau der boede paa Knivsland i Vanse, og blev gjæstet et par gange af privatlærer Stephanus Due fra Stavanger. I Juli 1864 tog han afsked som kirkesanger og skolelærer efter at have virket i skolens tjeneste med særdeles dygtighed i 41 aar. Hans kristelige opfatning var sund, hans læsning forholdsvis alsidig; særlig var han meget fortrolig med den lutherske kirkes beste opbyggelseslitteratur baade i ældre og nyere tid. Han var ogsaa glad i C. O. Rosenius's skrifter. Han havde et roligt sind, var en harmonisk udviklet natur og en mild evangelisk kristelig skikkelse, som det gjør godt at stifte bekjendtskab med"











 
Spillebrok, Kirkesanger Bernt (I422)
 
286 STRANDSIDDER Thorsen, Haaver (I18)
 
287 Sven var svær til å ta rev, så det hende dei kalla han reve-Sven J. Narvestad, Sven (I64)
 
288 Sønn av Anne Birgitte Nilsdatter f. Lauvås og Nils Andreas Nilsson Vestre Fossdal, Gyland, se Lauvås gnr 77 br 1

Gift med Josefine Hanssen, f. 1858 d. 1928


3 Jordstykker på Lilleheia. I første halvdel av 1900-årene ble de drevet som et lite gardsbruk.

BRNR 13 Lilleheia
Nicolai Nilsson Lauvås fikk skjøte for 345,- kroner og fri grunnleie 22/7, tinglyst 9/8 - 1901

BRNR 22 Lilleheia
Nicolai Nilsson Lauvås overtok stykket ved skjøte 17/6 tinglyst 24/6 1901 for 1600,- kroner samt fri grunnleie.

BRNR 28 Lilleheia
Nicolai Nilsson Lauvås, skjøte for 650,- dat. og tl. 27/6-1901 : Selgeren forbeholdt seg dog rett til, mot erstatning, å ekspropiere så meget af stykket som var nødvendig for oppdemning av vann.

Av de tre jordstykkene laget Nicolai Nilsson Lauvås et lite gårdsbruk som var på ca 18 da dyrket mark og 17 da utmark.

Han oppførte våningshus og fjøs med øåve, henholdsvis i 1901 og 1902.



Sveiga BRNR 15 "Skotviken"

Fikk skjøte av svigerfaren Andreas Hansen 16/1 1908 
Nilsen, Nicolai (I3)
 
289 Sønn av Dorothea Kristine Paulsdatter og Peder Torkildson Djupvik, brnr 8

Lars fikk skjøte og folkekontrakt fra sin svigermor Grethe tinglyst 22/3 1886 for 800 kr. samt folgeforpliktelser. 
Pederson, Lars Tobias (I256)
 
290 Sønn av Hans Elias Paulson.

Født 1853, Død 1900, Skifte 30/4, tinglyst 5/5 1902

Gift med Bendikte Lovise (Benna) Kristiansdatter Djupvik, f. 1866. Datter av Helen Abrahamsdatter og Kristian Korneliussen Spjodnes, bosatt i Djupvik brnr 8.

Bendikte Lovise ble andre gang gift med enkemann Syvert Johan Olsen Andabeløy fra Haugland i Hidra, sønn av Oline Marie Reiersdatter og Ole Andreas Hansson Haugland (bosatt på Andabeløy gnr 109 bnr 16)

Syvert Johan var første gang gift med Anne Gerhardine Danielsdatter Andabeløy gnr 109 bnr 22, f. 1870 i Djupvik (se bnr 4), d. 1901.

Hans Tobias fikk skjøte fra enken Tonette Nilsdatter på dette bruket (bnr 17 Vollesfjord) for 400kr samt folge til henne, 20/4, tinglyst 25/4-1881.

Ved skjøte tinglyst 23/7 1883 fikk han jordstykket brnr 9 Snerthammer.

Druknet rett utenfor hjemmet 30 September 1900 
Hansson, Hans Tobias (I50)
 
291 Terje , f. 1961, serviceingeniør. Bosatt i Vestby. Gift med Bente Elisabeth Paulsen, f. 1965 i Oslo. Datter av Astrid f. Arthammer og Artur Paulsen, Oslo. Barn : Daniel f. 1985 og Raymond f. 1988. Se også brnr 36 (Djupvik) Terje (I174)
 
292 The East Oregonian
Pendleton, Umatilla County, Oregon
Sunday, January 16, 2011

Gary Orville Taxdal
Jan. 13, 1944-Jan. 14, 2011

PENDLETON — Gary Orville Taxdal, 67, of Pendleton died Friday, Jan. 14, 2011, at his home. Services will be held at a later date at Willamette National Cemetery in Portland.

Mr. Taxdal was born Jan. 13, 1944, in Sharon, N.D., to Orville and Esther (Watne) Taxdal. He graduated from North Eugene High in Eugene and attended some college. He worked as an AT&T communications technician and served in the Coast Guard on the Winona.

He married his wife, Deanna Hartley Taxdal, on June. 19, 1991, in Reno. They moved to Pendleton seven years ago after living in Eugene.

Mr. Taxdal is survived by his wife, Deanna of Pendleton; sons Scott Taxdal of Monroe and Ted Taxdel of Riverside, Calif.; stepson Budd Richards of Heppner; stepdaughter Teresa Byran of Eugene; brothers Dave Taxdel of Veneta, Owen Taxdal of Springfield and Robert Taxdal of Eugene; sisters Ardys Mitchell of Eugene and Ruth Mackimme of Beaverton; four grandchildren; and one great-grandchild.

He was preceded in death by his parents.

Memorial contributions can be made to your charity of choice in care of Pendleton Pioneer Chapel, Folsom-Bishop.

Pioneer Chapel, Folsom-Bishop of Pendleton is in charge of arrangements.  
Taksdal, Gary Orville (I103)
 
293 The Eugene Register-Guard
Lane County, Oregon
Tuesday, July 29, 2003
Obituaries; Page D3

Esther Taxdal

A memorial service will be held Aug. 2 for Esther C. Taxdal of Eugene, who died July 26 of age-related causes. She was 88.

Taxdal was born May 24, 1915, in Griggs County, N.D., for Johan and Mary Haaland Watne. She married Orville Taxdal in Cooperstown, N.D., on Sept. 7, 1939.

She attended public schools in North Dakota. She moved to Eugene from North Dakota in 1956.

She enjoyed sewing, gold, gardening, cooking and spending time with her family.

She was a member of the River Road Baptist Church in Eugene.

Survivors include her husband; two daughters, Ardys Mitchell of Eugene and Ruth MacKimmie of Beaverton; four sons, Dale of Veneta, Owen of Springfield, Gary of Sutherlin and Robert of Eugene; a brother, John Watne of Helen, Mont.' a sister, Alice Amundrud of Mountain, N.D.; 11 grandchildren; 8 step-grandchildren; 18 great-grandchildren and six great-step-grandchildren.

Saturday's service will be held at 10 a.m. at the River Road Baptist Church in Eugene. Private burial will be at West Lawn Memorial Park in Eugene.

Poole-Larsen Funeral Home in Eugene is in charge of arrangements.

Memorial contributions may be made to the River Road Baptist Church.  
Watne, Ester (I96)
 
294 The Rev. Dr. Trygve Rolf Skarsten, 86, was called home to his Lord and Savior on November 14, 2014 following cardiac arrest on November 6, 2014. His love of Christ which informed and sustained his life, sustains his family now.

Dr. Skarsten was born on June 15, 1928 in Brooklyn, NY, the oldest of three children born to the late Mary and Johannes Skarsten. His parents, Norwegian immigrants, instilled in him the love of Christ, family, heritage, and learning. He was immersed in the Norwegian Lutheran community and attended Norwegian language services at Trinity Lutheran Church in Brooklyn, NY until the age of 13. He recalled his mother’s frequent admonitions to "go out into the world and be a happy Christian. You are a child of the King, now go out and live for Him and serve Him."

Dr. Skarsten attended Wagner College on Staten Island, NY where he met the love of his life, Ruth Stangeland. Following graduation from Wagner in 1949, Dr. Skarsten pursued a graduate degree in Political Science from Columbia University. While attending Columbia, he received his call to the ministry, and in 1950 began his seminary studies at Luther Seminary in St Paul, MN. In 1952, following his graduation from Luther Seminary, he attended the University of Oslo Theological School as a Fulbright Scholar. Upon return to the United States in 1954, Dr. Skarsten was called to serve at Bethlehem Lutheran Church in Elizabeth, NJ. He was ordained in his home congregation, Zion Lutheran Church, Staten Island, NY. During his ministry at Bethlehem, he earned a M.Th. degree in Church History from Princeton Theological Seminary. In 1958, Dr. Skarsten was called to serve Calvary Lutheran Church in Tucson, AZ.

In 1964, Dr. Skarsten followed the call to serve the Lord through a ministry of teaching. He pursued his doctorate in Church History at the University of Chicago Divinity School while serving as assistant pastor at Trinity Lutheran Church in Park Forest, IL. Following completion of his Ph.D., he became Assistant Professor of Religion at Sweet Briar College in VA. From Sweet Briar, Dr. Skarsten was called to Yale University Divinity School in New Haven, CT where he was Assistant Professor of Church History; Reformation and Modern Church History. In 1972, Dr. Skarsten was able to fulfill his persistent dream of teaching at a Lutheran Seminary. He became Professor of Church History at the now Trinity Lutheran Seminary in Columbus, OH. Dr. Skarsten remained at Trinity Lutheran Seminary until 1990. His tenure was interrupted only by a sabbatical year spent as a Lutheran World Federation Exchange Professor at Luther Seminary in North Adelaide, Australia. In 1990, Dr. Skarsten was again called to make a change in his ministry, having been asked to assume the Presidency of Lutheran Bible Institute in Issaquah, WA (now Trinity Lutheran College). He remained at Trinity Lutheran College until his retirement in 1994 when he returned to Ohio.

During his retirement, Dr. Skarsten remained active in Epiphany Lutheran Church, in Pickerington, OH, the Pickerington Public Library, and the Pickerington Historical Society. He remained active in his ministry as a pulpit supply pastor and daily witness to his faith. Throughout his life, Dr. Skarsten remained focused on his two passions, Love of the Lord for whom all you do should be a witness and love of family. These gifts were handed down through his parents and given to his children and grandchildren. We have been blessed by the gift of him in our lives.

He is survived by his beloved wife of 62 years, Ruth Gloria (Stangeland) Skarsten, Children Linda (John) Ibsen, Cheryl (Phillip) Alban, Kevin (Debbie) Skarsten and Caryn (David) Ginter and grandchildren, John Ibsen, Sara Skarsten, Evan Alban, Emily Skarsten, Jadyn Williams, Austin Alban, Haley Skarsten, Matthew Skarsten, Jenny Ibsen, Tyler Skarsten, Jacob Skarsten, Logan Skarsten and Zachary Skarsten. He is also survived by his sister Mrs. Ingeborg (James) Hofrenning. Dr. Skarsten is preceded in glory by his parents, Mary and Johannes Skarsten, and his brother the Reverend John M. Skarsten. 
Skarsten, Trygve Rolf (I683)
 
295 The Reverend C. Eugene Sabin, 99, a longtime resident of the Cornelius community, died peacefully Wednesday morning, April 29, 2020 at his home, with his son Ron by his side.

Private Cremation Rites were held at the Hoyt Crematory in Forest Grove.

THE REVEREND. C. EUGENE SABIN was born June 12, 1920 in Ballard, Washington, the son of the late Claude Perry Sabin and Gladys (Hansen) Sabin. He moved with his family to Oregon, settling in the Forest Grove community. Eugene attended elementary school and high school in Forest Grove, Oregon through his sophomore year, when he moved to Wilkinson, Indiana. He was a graduate of the Wilkinson High School Class of 1938. He then attended Northwest Christian College in Eugene, Oregon and then Pacific University in Forest Grove, Oregon having received a bachelor’s degree in divinity.

He was united in marriage to Bettie Ellen Brooks on August 7, 1942 in the First Christian Church in Forest Grove, Oregon, by Eugene’s father, Reverend Claude Sabin, pastor of the church at that time.

Eugene was preceded in death by his wife, Bettie, on March 6, 2011 in Hillsboro, Oregon, after celebrating over sixty-eight years of marriage together.

His pastoral assignments took he and Bettie serving the First Christian Churches (Disciples of Christ) in the communities of Redwood City, California; Marysville, California; Bellingham, Washington and Tacoma, Washington, until 1970 when they moved to the Sabin Mini Ranch in Cornelius, where he had resided since. After moving to Oregon, the Sabins served at the Murray Hills Christian Church in Beaverton, Oregon for several years, until 1975, when they began serving at the First Christian Church in Forest Grove, Oregon. They served the Forest Grove Church for 11 ½ years, until 1986 when they retired.

After their retirement, they served as Interims at twelve different congregations including the Presbyterian, Methodist, Baptist and Christian Churches. In 2006, Eugene began conducting the Sunday Worship Services at the Jennings McCall Retirement Community in Forest Grove, Oregon. He served the Retirement Community for years, until he retired in 2016, at 95 years old.

Eugene was also preceded in death by his parents, Claude and Gladys Sabin.

Survivors include his two sons and daughters-in-law, Ronald Sabin and Kelly Lester, of Cornelius, Oregon and Douglas and Linda Sabin; his sister, Yvonne Miller, of Davis, California and his brother and sister-in-law, Pastor Duane and Jan Sabin, of Hansville, Oregon.

Also surviving are his two grandchildren, Kristin and Code Burkett, of Hillsboro, Oregon and Austin and Carolyn Sabin, of Portland, Oregon; his six great-grandchildren and several nieces and nephews.

The family suggests that remembrances may be contributions to Care Partners Hospice, 1600 N.E. Compton Drive, Suite 210, Beaverton, Oregon 97006, in his memory.

Fuiten, Rose & Hoyt Funeral Home in Forest Grove is entrusted with the arrangements. 
Sabin, Claude Eugene (I736)
 
296 The Selected U.S. Naturalization Records - Original Documents, 1790-1974
Name: Isak Ludwigsen
Age: 22
Birth Date: 1 Mar 1904
Spouse's Name: Olga Helene
Children: Harry
Naturalization Date: 3 Sep 1926
State: New York
Court Type: District Court
Court Location: Eastern District, New York
Naturalization Record Type: Petition for Naturalization



The New York, New York, Birth Index, 1910-1965
Name: Harry I Ludvigsen
Birth Date: 20 Jun 1930
Birth Place: Brooklyn, New York City, New York, USA
Certificate Number: 26782



1923 - https://www.familysearch.org/ark:/61903/1:1:JNQD-QY9

1929 - https://www.familysearch.org/ark:/61903/1:1:24XF-TT7

1940 - https://www.familysearch.org/ark:/61903/1:1:2421-LND

1947 - https://www.familysearch.org/ark:/61903/1:1:24PX-D9D 
Ludvigsen, Isak (I70)
 
297 Tonnes Aarrestad, 82, of East Hampton, died Sunday, (February 6, 2000) after a period of failing health. Born in Bryne, Norway, on May 24, 1917, the son of the late Peder and Martine (Hadland) Aarrestad. In Norway, he graduated from Rogaland Agricultural College. He served as a soldier in the Norwegian Army during World War II, and was a P.O.W. for a short time. He was then active in the Resistance Movement for the duration of the war. After the war, he married his wife, Ina (Berentsen) Aarrestad, on May 26, 1945. They immigrated to the United States in 1950, settling in East Hampton in 1952. He was an inspector for Pratt & Whitney Aircraft until his retirement in 1982. He loved the outdoors and was an avid fly fisherman, hunter, and gardener. He also enjoyed camping, cross-country skiing, spending time with his family, and listening to classical music. He was a life member of the Belltown Sportsmen's Club. Besides his wife Ina, he is survived by his two daughters, Marilyn Aarrestad and her husband, Calvin Innes, and Ingrid Aarrestad and her husband, Narain Scott, all of Stafford; his son and daughter-in-law, Peter and Lisa Aarrestad of East Hampton; his three sisters, Margit Pedersen, Anna Bringaker, and Maalfrid Nielsen, all of Norway; his four grandchildren, Siri Scott, Erik Innes, Kelsey Aarrestad, and Ansel Aarrestad; and several nieces and nephews. He was predeceased by a brother, Jorgen Aarrestad, and a sister, Gudrun Ree. Funeral services will be held Tuesday at 7 p.m. at the Spencer Funeral Home, 112 Main St., East Hampton, with the Rev. Thomas Kennedy of the First Congregational Church officiating. Burial will be at the convenience of the family in Lakeview Cemetery. Friends may call at the funeral home, Tuesday, from 5 p.m. until the time of the service. In lieu of flowers, donations may be made to the Belltown Sportsmen's Club, 12 Daly Rd., East Hampton, CT, 06424 or to the charity of the donor's choice.

http://articles.courant.com/2000-02-07/news/0002061496_1_norway-ina-east-hampton 
Årrestad, Tønnes (I242)
 
298 Tore Osmundsen Visdal, f.1746, d. 1804, g. 1772 i Spind m. Anne Ingebretsdtr, f.ca. 1752, d.1834. Kjente barn:

Osmund f.1776 (til Langøy i Spind).
Ingebret 1779-1780,
Torkild f.1779 (d. Samme år).
Ingebret f.1782 (se nedenfor),
Berte Maria f.1784,
Torborg f.ca. 1763!? (g.1) 1807 m. Abraham Stenersen Ådneskår, til Vestre Belland, g.2) 1814 m. Reinert Madsen Hausvig)

Familien bodde på Visdal iallfall i årene 1776-80, men hadde tilhold på Vestre Langøy i Spind i 1782 og flere år framover.
Det ser ut for at Tores yngre bror Omund Osmundsen da bodde på Visdal.

Ved folketellinga 1801 ble gardsbruket her drevet og bebodd av et eldre ektepar:
Torje Madsen, f.ca. 1728, g.m. Marte Torbjørnsdır, f.ca. 1726. De bodde her alene.

Tore Osmundsen flyttet kort etter tilbake til Visdal med familien. Bruket, som i matrikkelen 1838 fikk løpenr. 176, ble
overtatt av sønnen Ingebret.
 
Ingebretsdatter, Anne (I603)
 
299 Tore Osmundsen Visdal, f.1746, d. 1804, g. 1772 i Spind m. Anne Ingebretsdtr, f.ca. 1752, d.1834. Kjente barn:

Osmund f.1776 (til Langøy i Spind).
Ingebret 1779-1780,
Torkild f.1779 (d. Samme år).
Ingebret f.1782 (se nedenfor),
Berte Maria f.1784,
Torborg f.ca. 1763!? (g.1) 1807 m. Abraham Stenersen Ådneskår, til Vestre Belland, g.2) 1814 m. Reinert Madsen Hausvig)

Familien bodde på Visdal iallfall i årene 1776-80, men hadde tilhold på Vestre Langøy i Spind i 1782 og flere år framover.
Det ser ut for at Tores yngre bror Omund Osmundsen da bodde på Visdal.

Ved folketellinga 1801 ble gardsbruket her drevet og bebodd av et eldre ektepar:
Torje Madsen, f.ca. 1728, g.m. Marte Torbjørnsdır, f.ca. 1726. De bodde her alene.

Tore Osmundsen flyttet kort etter tilbake til Visdal med familien. Bruket, som i matrikkelen 1838 fikk løpenr. 176, ble
overtatt av sønnen Ingebret.
 
Osmundsen, Tore (I602)
 
300 Tæring Helle, Inger Maria (I911)
 

      «Forrige «1 ... 2 3 4 5 6 7 Neste»